Gråt elskede mann (1971)

Journalisten Nicolai og den promiskuøse lærerinnen, Ilni, blir forelsket i hverandre etter et tilfeldig treff i skjærgården og de får barn sammen. Men forholdet blir snart mislykket, begge prøver seg med nye partnere, og det ender med at Ilni og barnet forlater Nicolai.

Filmkontrollen

Nikolai søker ensomheten og tror at han vil finne arbeidsro og forløse evnene i seg selv. Da stiger Ilni opp av havet. Hun er ikke på flukt. Hun leter etter seg selv og sin egen identitet på samme måte som hun søker samhørighet med sine medmennesker. Hun sier at kjærlighet er frihet. For den småborgerlige Eva som sitter veletablert i et ekteskap med en bra mann og to barn, kommer Ilni og hennes tanker som slangen i paradiset. Og lettere blir det ikke for henne å søke seg ut av sin velordnede hage når også mannen, Nikolai, nærmest føler seg drevet til å spille fristerens rolle.

(Fra programheftet)

Etter å ha sett filmen uttalte Bjørg Vik at hennes navn ikke skulle brukes i filmens fortekster og at det skulle utelates i all reklame og pressemeldinger. (Filmen i Norge) ***

Som kjent har Fanden sin egen måte å lese Bibelen på. Filmprodusent Øyvind Vennerød og regissør Nils R. Müller har lest Bjørg Viks "Gråt elskede mann" - og forefaller det også det opprinnelige manus etter romanen - på en egenartet måte. Så spesiell har den vært at forfatterinnen har krevd at hennes navn ikke blir brukt i fortekstene eller i forbindelse med filmens markedsføring ellers.

I boka dreier det seg om menneskelig frigjøring. Den mannlige hovedpersonen lever seksuelt frustrert i et "umodent" ekteskap. Han lever opp i møtet med en spontan, varm kvinne. Likevel fortsetter han å fungere mannfolkstradisjonelt med bekvem dobbeltmoral for egen del, men med eiermanns krav overfor den elskede. Hun er en jente som søker etter et livssyn, som opponerer og eksperimenterer, og som derfor er farlig for seg selv og sine omgivelser. Likevel representerer hun håpet om en utvidet medmenneskelighet og en ekte jamnlikhet.

I filmen gjenfinner vi for så vidt disse personene. Men her dreier "frigjøringen" seg bare om å ta av truser og knappe opp bluser, å knulle på madrass, gulvteppe og gress mellom klipper, i seng og hagesofa. Det skjer i bilder som er avskåret slik, at vi aner hans håndtering av hennes klitoris, men aldri ser - eller ser henne håndtere hans penis. Produsenten har måttet gå over Øresund for å hente den kvinnelige hovedrolleinnehaver. De norske skuespillerinner som ble forespurt nektet å ta jobben, da de oppdaget at deres talent i alt vesentlig ville bli testet under nakenposering. Av språklige grunner har man derfor valgt å legge på talen etterpå. Selv om metoden er teknisk dyktig gjennomført, innebærer den at kroppenes påtrengende nakenhet i filmen må fungere uten støtte i en stemmenes nærkontakt. Enkelte treffende replikker om kjønnsrollemønsteret er beholdt, men blir hengende i lufta, fordi de svarer til et engasjement i boka som filmen ellers totalt forråder.

Trangen hos formannen i Norske Filmprodusenters Forening til å spekulere i en genre, som hittil har sysselsatt svenske og danske filmfolk utenfor de erkjente fagfolks rekker - har her fått utløp innenfor den statstøttede norske filmproduksjon. Likevel burde norske kinosjefer ikke kjenne noe nasjonalt framvisningsansvar overfor denne pornografi-ytelse, som jeg ikke heller tror kan bli noen publikumsnytelse, hvis da ikke nakenhet i seg selv er nok.

Kanskje burde de heller tenke over om ikke den lite innsmigrende og det skal erkjennes, til dels tørre ærligheten i debatt-filmer som "Voldtekt" og "Rødblått Paradis" er å foretrekke framfor det skamgrep som et erfarent filmteam her har tatt på en frisk debattroman - og nå prøver å ta på et nysgjerrig publikum.

Elsa Brita Marcussen (Anmelderen har ikke ønsket å gi karakter på filmen).

Film-Nytt 1/72 side 6